Oi, dette begynner å bli en stund siden. Endel litt flaue innlegg måtte man slette før man kan reklamere for denne bloggen igjen, men sånn helt generelt har ikke så veldig mye forandret seg. Eventuelt alt. Samme elv to ganger og sånt.
Jeg har tenkt så mange ganger i det siste at “dette skulle jeg blogget om!”. Som regel er det ting jeg legger merke til, siden jeg ser kjønn i alt. Jeg interesserer meg nemlig fortsatt for politikk, og feminisme og solidaritet og hele den greia. Men siden sist har jeg sett Metallica live (<3 og jeg skal se dem denne sommeren og), og jeg er ikke lenger medlem i Rødt. Jeg kommer likevel til å stemme på dem ved neste valg, fordi de er det eneste partiet med en noenlunde anstendig feminisme-politikk.
90-tallets musikk var så herlig tacky! Ser på gamle videoer av aQua og Vengaboys på Youtube, hæhæ.
Det som opptar meg mest på den engasjerte fronten for tiden er kvinner og religion, og kvinner i religion. Det har slått meg at både kristendommen og islam opererer med likeverd, men ikke likestilling. For meg holder det ikke med at “Gud” synes jeg er like mye verdt som en mann, så lenge han ikke vil la meg gjøre de samme tingene som menn, bare fordi jeg er kvinne. Og derfor er ikke det noen deal for meg. Det skremmer meg likevel at kvinner synes det er greit. Til og med enkelte kvinner som kaller seg feminister ser ikke ut til å ha noe problem med at de aldri kan forkynne guds ord- fordi de er kvinner, eller lede bønn for begge kjønn – av samme grunn.. For enkelte er det altså nok å bare komme halvveis. Det kommer til å forundre meg lenge.
Nå skal jeg lese litt i boken min og så antageligvis sove etter det. Jeg kommer sterkere tilbake;) (Og la allerede der standarden min på et tvilsomt nivå ved å adde en aldri så liten smiley.)
Fred ut, folkens.
Det er bare å gjøre det.
